Follow on Bloglovin

tirsdag 19. november 2013

Når eposter vekker meg

Helt overbevisst om at det var mandag, kom det tikkende inn en epost. Det stod: Det er tirsdag. Tirsdag? Jeg så meg rundt i rommet. Er det ikke mandag morgen? Hvor ble mandag av? Bladde jeg bare over? 

Det er tirsdag og klokken er 14.30 snart og jeg har vært våken i mange timer. Og vært på nett. Hvorfor, hvorfor har jeg mandag morgen? 

Jeg setter meg tilbake og tenker: Det spiller ingen rolle. Om det er mandag eller tirsdag. Eller gjør det det? Jo, kanskje litt. Det kom en bok i posten i går. Hadde det vært søndag i går og ikke mandag, hadde den ikke gjort det. 

Det var Åsne Seierstads bok om 22. juli. Jeg begynte å lese. Jeg ble dratt inn i boka. Den begynner svært godt, skildrende og realistisk - om noe vi aldri så for oss. 

Jeg lurer på hvorfor jeg føler at jeg ikke har stått opp når jeg har sittet her hele tiden. Og jeg lurer på når jeg skal føle at jeg og tiden henger sammen. Med løse tråder, fortsetter dagen. 

Jeg slår opp i noen nettsider jeg har besøkt i dag. Da er jeg i det minste i en tid som var en gang. Og jeg sjekker datoen og noterer. Jeg noterer at det er litt over en måned til jul. Og at da, da skal alt være pakket inn. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar