I dag har jeg lest litt til i boka om blogging og psykiske lidelser, åpenhet og ærlighet. Og jeg har lest ei dame takke staten for at de gir henne muligheten til å lese, enda hun er syk og må ha behandling. Og jeg sendte henne en virituell klem i hodet mitt. Tenk om jeg kunne skrive noe lignende.
Fra det ene stedet på internett til det andre. Mens bloggene nå leses av noen få faste ofte, har facebook og twitter blitt der "alle" ser deg.
Man kan si mye om sosiale medier. På pinterest kan jeg være helt usosial og likevel dele. Andres ting. Og jeg kan gå i bokhandelen på nett, trykke på p-en og legge boka i listen min Books I have like eller i ønskelisten min, Book wish list! Så, er du julenisse, er det bare å be dine kjente å kjære joine pinterest, pinne filmer de vil se, bøker de vil lese og smykker de vil ha av drømmemannen. Ja, og så blir det jul med god oversikt lenge før noen har sagt at de ønsker seg det til jul. For de ønsker seg hele tiden, og den tiden, jul, da de skal ønske seg, da kommer de jo ikke på noe, det er i alle fall min erfaring. Og det er mye gøy på pinterest også! En hau av ideer til karneval, bakeoppskrifter, hekling, tutorials til søm eller tegning, gjør det selv ting i hjemmet, kreativ mat, sitater, bursdagsideer…alt mellom himmel og jord, er det ikke der en plass Internett lever?
Lenge etter oss. Eller meg. Både foran meg, langt langt foran i størrelse på informasjonsmengde, og lang langt etter, for det vil ta utallig tid å slette alt det vi har lagt igjen på verdensveven.
Jeg vil lage en duk. Over, under, over. Hello, Pinterest, hvilken farge skal jeg ha på skjorta til konfirmanten som enda ikke er født?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar