søndag 20. april 2014

Smakebit fra studentene

Mari fra flukten fra virkeligheten holder spalten åpen i påsken også. Det er jeg glad for, selv om jeg ikke har klart å lese denne påsken selv. Noen ganger, er det bare fullt i hodet mitt, og da fungerer jeg best med bilder. De snakker de også, men kanskje ikke et språk alle forstår. 

Men, i dag, i dag som du kanskje sitter med innspurten av en krim og rester fra påskeegget, har jeg lest en katalog. Og katalogen har vi felles. Alle kan gå inn, laste ned pdf-en og se hva førsteårsstudentene har fått ut av en krakk. Kall meg en krakk, men det kan bli kunst. Katalogen er på 48 sider. IKEA-krakken NILS er forvandlet til nye uttrykk, former, ideer og funksjoner av Førsteårsstudenter på produktdesignstudiet ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Her finner du siden der du laster ned katalogen: http://www.hioa.no/Hva-skjer/37-x-NILS/37-X-NILS-katalog 

For å smake,og deretter fordøye, må du se bildene. Derfor ingen sitater i dag. Du må åpne opp å la krakken stå for at du skal sitte eller se på synet av briller i tre. Det meste er mulig. Og studentene har gitt drømmene liv. Og krakken. 

Bor du i nærheten av, eller reiser forbi, Ikea furuset, kan du også se utstillingen der, men å lese bildekatalogen gir også inntrykk. En krakk er ikke bare til å sitte på. 


søndag 13. april 2014

Når alt stresser meg

Hei. Hei i grønne skoger og andre uvirkeligheter og virkeligheter. Skjemaer, frister, ting som skal fylles ut. Hull som blir større og større i et liv som en gang begynte å vokse og fikk føtter og armer og ben og alt stokket seg og jeg spiller kort med påskeharen og alle kyllingene. Jeg er feigest. Og modigst. Den modigste jeg er. 

Noen ganger, er virkeligheten så stor at jeg ikke klarer å flykte i bøkene. Jeg prøver å poste i flukten fra virkelighetens spalte smakebit på en søndag, men helt ærlig, jeg har ikke lest noe nytt i dag. Noen ganger, klarer jeg ikke å lese. Jeg klarer ikke å lese i dag. Jeg er på vei inn i påskedepresjonen. Inn i hva for noe? Påske er jo kos med fjell, kvikklunsj, påskekrim og vår. Det begynner å spire og sola smiler og fuglene synger. Hvorfor forsvinner jeg inn i et teppe, et teppe av mørke. Og en maske. Jeg blir maskekvinnen. Jeg smiler, altså er jeg. Enda i behold. Det gjelder å holde ut nå. En hel uke har legen ferie. Det blir en uke uten å si stort om hvordan jeg har det. Det er bare å holde masken. Og da klarer jeg ikke lese i en bok. Ikke i dag. Kanskje i morgen. Elsk meg i morgen, sa Elling i Ambjørnsens skriverier. Og smakebiten på en søndag tar jeg ut fra hukommelsen fra den bokserien: 
Alt går over. Til noe annet. 
Så går jeg videre, med øynene mysende. Jeg klarer ikke påskesolen. Den er for lys enda jeg bare er inne. Jeg klarer ikke godteriet. Det er ikke til meg. Jeg klarer knapt å stå på bena. De får ikke låne ski. Jeg vil ikke si det er synd på meg. Jeg er min egen fiende. Så ikke skyld på noen, om jeg slår meg. Og ikke bli sint, det var meg jeg traff. Mitt i brystet. Det er påskekrim på netthinnen. God natt.  

torsdag 3. april 2014

Enige og tro: Grunnloven 200 år

Jeg kom over denne strikkepakken via Arne og Carlos, strikkegutta våre, på Facebook; og da, først da  skjønte jeg det, grunnloven vår er 200 år i år. Og jeg tror, jeg tror at det sier litt om at ting fungerer i samfunnet at jeg ikke har tenkt over alderen. Ikke alt fungerer, men svært mye, og vi er et eget land som har vært det så lenge, og det er på en måte ingenting som ligger i lufta om at vi skal slås sammen akkurat, som så mye i vårt samfunn gjør for å spare. Landet er selvstendig. Og her står vi og går vi. Vott i vott. 

Det er vår nå, og sola skinner inn gjennom vinduet. Først kommer påsken, så mai med alle sine flaggdager. Og vi skal flagge sammen, enten vi kommer herfra eller har en annen bakgrunn. Vi kan stå sammen, støtt som fjell, om vi vil. 

Noen ganger, kan vi også falle i staver. Da er det godt med en hånd og holde i og et godt helsevesen, skoleværk også videre. Skal vi gå vott i vott ut av kuldegradene, inn i maivarmen og spise kroneis? 

Og vi som ikke kan, vi kan se på bildene. Ja jeg elsker 17. mai sendingen på nrk og tv2. Der ser jeg, at byene i Norge er der som før. At landet har mange viker og lange drag. At det er fjell og sjø og dammer. At det enda er rødt, blått og hvitt, men med flere farger blandt alt. Og jeg elsker sommerfugler. Jeg er ikke så glad i blomstene, for de visner, men sommerfuglene, de flyr. Flyr og flyr og svever. Nå lander jeg dagen snart. Godnatta.