Follow on Bloglovin

torsdag 31. juli 2014

Se min kjole – sommerstafettføljetongen danser videre

Se min kjole, den er hvit som sauen, det er fordi jeg drømmer alt om natten, etter å ha telt til 365 sauer, eller får, den som teller sauer får. Visste du det? 

Når jeg våkner, tar jeg den hvite sommerkjolen på. Den danser mykt rundt kroppen min. Huden er en gås (les: gåsehud).

Litt utpå dagen har kjolen, den hvite sommerkjolen, en flekk fra en is som smeltet litt for fort. Fra kronen på verket, en kroneis. Med jordbær eller sjokolade. Jeg kan ikke velge (enda).  

Jeg kaster meg på sykkelen, på vei til butikken. Sommerbutikken med butikkdamen og mannen som er der, hvert år. Jeg kaller dem venner, for vi er mer enn på hils. Men først må jeg sykle dit. Heldigvis har jeg ren truse, for kjolen blåser opp.

Se min tanke, den er blid som solen. Det er fordi jeg kan gå så lett på tå. Rundt meg svinger kjolen og jeg leker:


brud skal gifte seg. Og mannen er en prins.

Se mine venner, de er de få som teller. En – to – trehundreogsekstifem dager i året. Og så sovner vi. I drømmeland med jordbær på. Ta et strå.

Jeg sender stafettpinnen videre til Berit i bøker og bokhyller. Skriv om sykkelminner. Helst fra sommervarmen blid som sola. Har du punktert?


2 kommentarer:

  1. Åååå- som jeg liker disse tankerekkene dine! Jeg ser dem for meg som lange rekker med dominobrikker som er stilt opp på høykant- NOE fører til at den ene velter- og dermed raser de andre med i samme slangen ;o) Det er noe men snøballen som begynner å rulle- og det er noe helt annet enn et sykkelhjul, enda de ruller ganske bra de også, sånn for sikkerhets skyld!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk skal du ha! Nå er det morgen og jeg har lest om sykler. Jeg funderer på hva jeg skal skrive om sikkerhetsinnstallasjoner.

      Slett