Din datasnok!

Jeg har sagt det før og skriver det igjen: Jeg er opptatt av ord og detaljer. Og noen ganger, sitter jeg og koser meg på nettsiden til språkrådet. I dag er ordet jeg fant, det engelske: Hacker. På norsk ble det  datakløppar/datakløpper; datasnok. Så det er dagens skjeldsord til virusspredere og andre dataforbrytere. Og med det, setter vi passord på alle brukerkontoene våre. Vi har så mange passord at vi glemmer hva som hører til hva. For meg, er det fryktelig frustrerende. Det kjennes ut som hjernen min har gitt opp hver gang jeg oppdager at jeg ikke husker kombinasjon av brukernavn og passord. Og på en måte, er det sant. Jeg har gitt opp å leve. 

(Pause.)

Jeg ser opp fra dvalemodus og beveger blikket til høyre. Der ligger en bok. Fortellerkunst. Om å skrive en roman. Og jeg vet at fristen for å betale studentagiften til bibliotekfjernstudiet er i september. Men jeg kjenner, at jeg ikke er klar. Om jeg noen gang blir det, er usikkert. Men det at denne lille fagboken fortellerkunst gjør at jeg ikke klarer å åpne øynene, vitner om at jeg ikke er klar for et pensum nå. Også min personlige skriving kjenner at det går dårligere. Jeg kan ikke skrive prosa så godt som før. Og bildene mine, de svekkes også. Jeg vet ikke hva jeg skal kalle meg, for jeg er ikke datasnok. Men kanskje jeg kan kalle meg en smurf. Din elendige, kraftløse, lille Smurf. 

(Stopp.)

bilde fra openclipart.org

P.S. Til alle som har kommentert på bloggen min i det siste: Jeg sliter med nettilgangen så jeg får ikke trykket på svar. Jeg får komentarene i mail og setter stor pris på dem(!), men jeg får ikke svart fra bloggen min. Jeg håper nettet blir mer stabilt fremover, sånn at jeg får gitt dere tilbakemeldingene dere virkelig fortjener. 

H.