Det er luke nummer 18. Jeg åpner opp skriveblokka og noterer:
Lav sol. Mørkere himmel. Gul gatelykt.Det blir så tidlig mørkt. Gatelyset tenner seg i god tid før klokken tre på ettermiddagen. Snart er det solsnu. Gleder du deg? Jeg liker mørketiden og heldigvis er den en stund til. Men jeg liker den best med et hvitt dekke under, og det fikk vi i natt. Det går mot en hvit jul.
Jeg er ferdig med Manilahallen av Ruth Lillegraven. Eit dikt. Eit liv. Jeg ble ferdig i går. Jeg skal skrive en anmeldelse i kveld eller i morgen. Den blir ikke så vakker som boka. Og det er vanskelig å skrive en anmeldelse av et så rikt dikt. Det er så rikt at ord blir fattige. De må leses. Side for side. Slik jeg gjorde.
Jeg skriver, altså er jeg her, i dag og. Jeg veier mindre, snakker mindre, hører mer julemusikk. Noen blir triste av julemusikk. Jeg finner ballanse med dem. I høyre og venstre øret. Og tro det eller ei, de sitter fortsatt fast på hodet, enda så mye rart jeg har hørt meg si.
Jeg venter julebesøk i dag. Det blir koselig. Jeg har allerede hatt et besøk. Et helt spesielt et. Jeg pakker det inn blandt gavene. Det var en gave.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar