Jeg har handlet før i dag, i morgentimene kjøpte jeg en genser jeg har tittet på før. Nå bare titter jeg litt og prøver å få tiden til å gå og tankene til å samarbeide om noe annet. Noe annet enn alt dette vonde som har blitt en diger vaffelrøre. Jeg som egentlig likte vafler da jeg var friskere. De fine hjerteformede vaflene som snart kjører traktor.
Jeg vil være som de andre. Jeg vil passe inn i menneskespillet, ikke være en løs puslespillbrikke på ville veier. Jeg vil ikke. Men jeg er. Og samme hvor jeg prøver meg, faller jeg. Triste ting skjer som perler på en snor. Og jeg kan ikke engang håndtere dem.
Jeg kan ikke si jeg gleder meg til sommeren og i dag så jeg at det allerede har blitt lysere ute. Det går mot vår. Jeg har fått en dato. Sluttdato. Sånn jeg ser det. Men jeg vet ikke om det bare er jeg som ser. Eller om vi er flere. Jeg faller ned og du trer (ut av rommet). Som perler på en snor.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar