Follow on Bloglovin

torsdag 1. januar 2015

Når JEG er en annen

Har du noen gang lest en bok av en forfatter som skriver i jeg-person, førsteperson entall, uten at hovedpersonen heter det samme som forfatteren? Selvsagt har du det. Det er for at vi skal komme nærme hovedpersonen at jeg-formen er valgt, men for meg blir det blank løgn. Og jeg får lyst til å rive boka i filler. Det er jo ikke du jeg leser om.

Men mange bøker skrevet i førsteperson entall er veldig godt skrevet, så jeg hiver de ikke på peisen. Jeg bare innser for meg selv at bøkene lyver. Og da er det greit. For en stund. Jeg ser at jeg overreagerer.


Personlig ER jeg noen ganger en annen. Men henne skriver jeg ikke om. Ingen personer er flere mennesker. Derfor skriver jeg ikke om det. Nå tror du kanskje at jeg er et spøkelse. Bø! Skvatt du? Det gjorde jeg. Jeg skvatt av at jeg plutselig hadde en rekke ord som bare ville skrive seg inn i første innlegg året 2015. 

Jeg holder meg til jeg-person, for det er jeg som skriver, opplever, beskriver, skildrer, snakker, i denne bloggen. Det er ikke løgn.

P.S. Jeg likker ikke løgnere.

P.P.S Alle lyver av og til.

2 kommentarer:

  1. Godt nyttår der på bokloftet! Håper du får en fint år, både i fantasien og sånn ellers. Litt skummelt når fingrene bare skriver av gårde sånn helt av seg selv, men i all ærlighets navn er det godt å få det ut :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Tine! Godt nyttår til deg også!

      Slett